Glitrende Agitato-jubileum
Innlegg i Rjukan Arbeiderblad 29.04.2024
Over to dager har Agitato holdt sin 110-års jubileumskonsert i Rjukan kino, til stormende applaus og stor stemning. For abonnenter
Aldri har det vel glitret mer på scenen og i salen på Rjukan kino eller for den saks skyld noe annet sted i Rjukanhuset, da damekoret Agitato holdt sine to utsolgte 110-års jubileumskonserter. Temaet var Grand Prix, to uker før det braker løs for 68. gang i Malmø, og det med to norske deltakere.
Hva var vel da mer naturlig enn at Agitato denne gang kastet seg på glam og glitter. Og om det aldri har vært mer glitter og paljetter og hårete boaer har det sjeldent vært bedre stemning også. For allerede fra åpningsnummeret «La det swinge» var stemningen satt.
Ja, det er nå forresten noe tull, for det var trampeklapp allerede idet damene gikk på scenen til Eurovisjonens kjenningsmelodi, der stormende applaus gikk rett over i Bobbysocks vinnermelodi fra 1985. Det var da norsk MGP-historie endret seg en gang for alle.
Mye er sagt og mye kan sies om Melodi Grand Prix, men at det setter tonen med stemning kan det ikke være tvil om, og da korleder Elisabeth Bjerke Haugen ønsket velkommen til konsert og introduserte Trond Jore med glitter hengende rundt halsen som så ut som han hadde stjålet ordførerkjedet fra sin tid som varaordfører som konferansier.
110 års sanghistorie
Det første han gjorde var å invitere ordfører Kathrine Haatvedt til mikrofonen, til å fremføre en så MGP-tittel-infisert tale at det var umulig å følge med på hvor mange låttitler som var tatt med. Det fikk da også Jore til å spørre om noen veit hvor mange titler hun navnedroppet i talen.
Med seg på scenen hadde med seg et band på scenen bestående av Knut Nyheim på piano, Frank Nielsen på gitar, Ulf Andersen på bass og Frank Eggerud på tromner mens lyd og lys ble styrt av Kamerina Kulturverksted ved Jostein Dullum.
Etter en introduksjon om koret som sang sine første toner i Tinn i 1914 som Rjukan Fagforeningers Sangforening, der man har gått fra å synge tradisjonelle arbeidersanger til nå 110 år etter å kjøre en høystemt Grand Prix-konsert med moderne hits. Uansett har koret alltid holdt på budskapet med å spre glede og lidenskap gjennom sang og musikk, var konserten i gang.
Nyinnøvd repertoar
Et helt nyinnøvd repertoar som inneholdt Nora Brockstedt «Voi Voi», Cliff Richards «Power to all your friends», Anita Skorgans «Oliver», Jahn Teigens «Optimist» og Kate Gulbrandsens «Mitt liv» før vi fikk Bucks Fizz vinnermelodi «Making your mind up», Herrey’s «Diggelo Diggeley», Kathrina & The waves «Love shine a light», fulgt opp av Olsenbrothers «Fly on the wings of love» og Duncan Laurence nederlandske vinner «Arcade».
–Da passet det fint med en pause på 15 minutter, så da sier vi 20 minutter, sa Jore, mens folk kunne lade til det to av konserten.
Ikke rart damen trengte pause, for det krever sitt å synge denne type høyenergiske sanger på tre minutter på løpende bånd.
Del to av konseten hadde høydrepunkter på løpende bånd, der de starten med en av to aller beste vinneren gjennom tidene, danske Grethe og Jørgen Ingmanns vidunderlige dansevise og svenske ABBAs saxofon-støver og gjennombruddslåt «Waterloo». Deretter fulgte engelske Brotherhood of Mans «Save your kisses for me», før vi fikk Finn Kalviks «Aldri i livet« og Karoline Krügers «For vår jord».https://a94bb878be9a61bd004a7c5d4b7afdc8.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html
Kjempesuksess
Deretter fikk vi Carolas «Fångad av en stormvind», Charlotte Pirellis «Take me to your heaven», Emmelie Forest «Only teardrops» før det hele ble avsluttet av Sverre Kjeldsberg og Mattis Hættas «Samiid Ædnan».
– Det er svært sjeldent at kor deltar i Grand Prix, sa Trond Jore underveis, og fortalte at de fleste låtene var arrangert for kor av Marianne Tovsrud Knutsen som har arrangert låtene.
Deretter ble det nok en runde med trampeklapp før kor og sponsorer skulle feste med jubileumsmiddag i Kinokaféen. Idéen med Grand Prix-konsert må en kunne si er så god at den burde gjentas. Når det gjelder låter er det jo et utømmelig hav å ta av. At damene hadde det enda mer morsomt enn vanlig kommer man ikke utenom, og applausen satt enda løsere. Folk kjenner jo låtene. Men det å kunne stille i glitter og stas så også ut til å gjøre konsertene og festen enda noen hakk mer jubileumsfest!
